Sand gård har vært i Arne Christoffer Sands eie siden 1995. Den gang var det epler og jordbær som gjaldt, men i år 2000 kom de første sauene. I dag har gården også verpehøns, og det er funnet spor etter aktivitet her helt tilbake til jernalderen.
Sauene beiter to steder. Fra midten av mai går de i Finnemarka, skogen like ved gården. Rundt sankthans går turen videre til fjellbeite på Flyane i Hallingdal.
«Jeg er glad i dyr, og jeg får vært veldig mye ute. Med gjeterhundene mine får jeg kombinert hobbyen med jobben.»
Større områder, færre naboer
Rovdyr er ikke det største problemet for Arne. Utfordringen er at det blir færre som driver med sau.
«Før var det mer hjelp å få når dyrene gikk inn i naboområdet. Nå blir det større områder for hver enkelt. Slutter naboen, flytter dyrene seg etter, og det blir ikke noe press imot.»
Fra lånebjeller til egne radiobjeller
Før Radiobjella handlet tilsynet om å lete gjennom området. Mange av dyrene på fjellet ble funnet på første runde med sanking, så lenge virket det ikke verdt kostnaden. For fem til ti år siden prøvde Arne noen lånebjeller fra beitelaget i Hallingdal, men kvaliteten var ymse og effekten liten.
Før sesongen 2025 kjøpte han egne Radiobjeller, og effekten ble større enn han hadde regnet med. Nå får sauer i alle årganger bjelle. Da ser han hvilke dyr som har et dårlig beitemønster eller trekker til områder de ikke skal være i, og kan luke dem ut.
Den største forskjellen: å se det tidlig
Sankingen tar ikke nødvendigvis kortere tid enn før. Forskjellen er at færre dyr havner hos naboer og andre uten at Arne vet om det.
«Den største fordelen nå er at vi ser tidlig i beitesesongen om noen dyr går av gårde. Da kan vi ta dem inn i beiteområdet igjen og gi dem en sjanse. Går de ut igjen, kan vi hente dem og ta dem med hjem. En sau kan gå langt hvis den først begynner i feil retning.»
På vei mot byen
En av episodene Arne husker best, var en sau som gikk ut av beiteområdet og satte kursen mot byen.
«Hun beveget seg ned mot Drammen sentrum. Da var det fint å kunne kjøre rett til riktig sted og hente henne før hun kom ned i gatene.»
Radiobjella er også nyttig når det har gått litt tid. Kommer han seg ikke ut før noen timer etter et varsel, kan dyret ha flyttet seg langt, og da gir en fersk posisjon svaret. Dyr som dessverre har dødd på beite, blir også funnet.
Hvorfor Radiobjella?
Valget falt på Radiobjella fordi den er liten og lett for dyret, og fordi det var den Arne hadde hørt hadde best dekning. Å ta den i bruk var greit:
«Når du har fått til én, er det bare å gjøre det samme på de neste. Det er veldig fint med det lille lyset som blinker når du setter i batteriet og skrur til lokket. Da vet vi at den virker. Vi har hatt veldig lite tull med bjellene.»
Trygghet når du ikke er der
«Det er godt å vite at de er innenfor området de skal være. Er de i ferd med å gå ut, får vi stoppet dem før de har gått for langt.»
Arnes råd til andre
Om Radiobjella er verdt investeringen, mener Arne avhenger av hvor stort beiteområdet er. Starter du med sau i et område dyrene ikke har gått i før, er den et godt verktøy for å bli kjent med besetningen og beitemønsteret.
Kunne han drevet en beitesesong uten Radiobjella i dag?
«Nei, ikke når man først har begynt og ser alle fordelene med det.»
Vil du høre hvordan Radiobjella kan fungere for din besetning? Ta kontakt med oss.
Takk til Arne Christoffer Sand for at han tok seg tid til en prat med oss.


